Det er ikke adgang til å oppstille kvantitative begrensninger på underleverandørers bidrag i kontrakter etter EUs anskaffelsesregelverk. Dette kommer frem i en nylig avsagt dom fra EU-domstolen, i en sak hvor Norge har hatt skriftlig innlegg, heter det i EU/EØS-nytt – et nyhetsbrev fra stortingsbiblioteket.
Nedenfor følger hele artikkelen i EU/EØS-nytt:
EU-domstolen tok i saken stilling til en prejudisiell framleggelse fra en italiensk domstol, som gjaldt tolkning av EUs anskaffelsesdirektiv 2014/24 i forbindelse med utlysning av en bygg- og anleggsanskaffelse av en motorvei i Italia. Den italienske domstolen forela EU-domstolen spørsmålet om en italiensk lovbestemmelse som foreskriver at verdien av en kontrakt som skal utføres av underleverandører ikke må overskride 30 prosent, er forenlig med EU-rettens bestemmelser om retten til grensekryssende etablering og tjenesteyting.
Mens det tidligere anskaffelsesdirektivet i svært liten grad regulerte leverandørs bruk av underleverandører, innfører det nye anskaffelsesdirektivet en rekke bestemmelser om bruk av underleverandører. Bestemmelsene finnes i direktivets fortale og i artikkel 71. Blant annet innføres en regel om at hovedleverandøren i bygge- og anleggskontrakter skal gi visse opplysninger om de underleverandører som faktisk skal utføre jobben. Formålet med bestemmelsen er å sikre en viss transparens i leverandørkjeden, da det vil bli lettere for oppdragsgiver å få nødvendig oversikt over hvilke leverandører som faktisk utfører arbeidet.
Gjennomsiktighet
Gjennomsiktighetsprinsippet blir også anført av italienske myndigheter som et hovedargument for å innta en slik generell regel som begrenser underleverandørers bidrag til 30 prosent i en bransje som nasjonalt er gjennomsyret av kriminell virksomhet. I tillegg peker den italienske regjeringen på at medlemslandene har mulighet til å innføre nasjonale regler som kan gå lenger enn det som er nedfelt i direktivet, forutsatt at reglene overholder EU-retten som sådan.
EU-domstolen bekrefter at medlemslandene kan innføre strengere regler enn det som følger av direktivet, videre at EUs medlemsland er innrømmet en viss skjønnsmargin når det gjelder innføring av tiltak som sikrer overholdelsen av kravet til gjennomsiktighet. Det er medlemslandene som best kan vurdere, i lys av historiske, juridiske, økonomiske og sosiale forhold, hva som nasjonalt fremmer atferd som vil bryte med gjennomsiktighetskravet.
Proposjonalitet
Imidlertid mener domstolen at en regel som den omtvistede bryter med kravet til proporsjonalitet, og at målet om å motvirke mafialignende tilstander i italiensk byggebransje kan oppnås med mindre restriktive mål. I den forbindelse viser domstolen til at det allerede er en rekke lovbestemmelser i italiensk lov som uttrykkelig forbyr virksomheter som mistenkes for å være tilknyttet mafiaen eller for å ha forbindelse med kriminelle organisasjoner fra å delta i offentlige anbudskonkurranser. Følgelig konkluderes det med at en restriksjon av typen som kommer til uttrykk i den italienske lovbestemmelsen ikke kan anses å være i overensstemmelse med anskaffelsesdirektivet.
Dommen viser at selv om det nye anskaffelsesdirektivet innfører regler om underleverandører med det formål å motvirke arbeidslivskriminalitet i bransjer hvor dette er en særlig utfordring, samt at medlemsstatene er innrømmet en viss skjønnsmargin til selv å avgjøre hvilke tiltak som vil være best egnet i så måte, vil domstolen foreta en relativt inngående og konkret vurdering av om grunnleggende prinsipper som proporsjonalitetsprinsippet er overholdt.
Bli den første til å kommentere på "EU-domstolen avviser begrensning av underleverandører i byggebransjen"