Kjøpte for millioner uten kunngjøring, men ulovlig direktekjøp var det ikke

Oppdragsgiveren hadde gjort kjøp av tjenester til barnevernet i 2015 og 2016 for 1,7 og 1,1 mill. kroner uten kunngjøring. I det da gjeldende regelverket var kunngjøringsgrensen 500 000 kroner. Likevel kom Kofa til at det ikke forelå ulovlige direkteanskaffelser – tjenestene som ble kjøpt inn, kunne nemlig grupperes i ulike grupper.

Os kommune hadde kjøpt eksterne konsulenttjenester til barnevernet for tilsammen kroner 1 711 633 inkl. mva. i 2015 og kroner 1 152 042 inkl. mva. i 2016 uten forutgående kunngjøring. Det fremgår av Kofa-sak 2017/3 at tjenestene både var juridiske og barnevernsfaglige. Klageren i saken mente man her sto overfor ulovlige direkteanskaffelser ettersom kjøpene ikke var kunngjort.

Kofa avklarte først at juridiske tjenester ikke er av “samme type” som barnevernsfaglige konsulenttjenester. Kommunen hadde opplyst at det i 2015, i forbindelse med barnevernssaker, ble kjøpt juridiske tjenester for kroner 315 675 inkl. mva. og for kroner 427 825 inkl. mva. i 2016. Ingen av de påklagede kjøpene overstiger terskelverdien på kroner 500 000 ekskl. mva. og anskaffelsene følger forskriftens Del I i den da gjeldende forskriften. På denne bakgrunn kan klagers anførsel om ulovlig direkte anskaffelse av juridiske tjenester ikke føre frem, konstaterer Kofa.

Sees i sammenheng

Spørsmålet var så om og i hvilket omfang de øvrige leveransene skal ses i sammenheng. Os kommune har redegjort for at familieveiledningsoppdragene er et hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 som tar sikte på å hjelpe familier til å få et bedre samspill og avhjelpe de utfordringer familien har. Kontroll- og tilsynsoppdrag er også hjemlet i barnevernloven § 4-4 og gjelder tilsyn og kontroll av hjemmet. Saksbehandlingsoppdrag gjelder vikaroppdrag ved akutt behov, for eksempel ved sykdom eller inhabilitet. Sakkyndigoppdragene pålegges av Fylkesnemnda og må utføres av godkjent sakkyndig psykolog. Oppdragene utføres i henhold til et konkret mandat for den enkelte sak og de spørsmål som behøves utredet i forbindelse med nemndas behandling av saken.

Ifølge professor Sue Arrowsmith, verdens kanskje mest fremtredende forsker på offentlige anskaffelser, må tjenester i utgangspunktet anses å være av den samme typen når de er tilgjengelige fra den samme tjenesteyteren. Samtidig uttaler hun at domstolene ikke bør være for strenge når det er kommersielle hensyn som taler for å splitte kjøpene.

I tråd med regelverket

Klagenemnda har i en rekke tidligere saker vurdert innkjøp til barnevernstjenesten. I forbindelse med et større sakskompleks ble kjøp av tjenester til barnevernet i Ski kommune delt opp i tre ulike saker. I den forbindelse ble saksbehandlingstjenester, sakkyndigerklæringer og andre tiltak ansett for å være henholdsvis tre ulike typer tjenester.

De ulike typene oppdrag i Os kommune har ulikt formål, skal utføres på ulike måter og de forutsetter ulik kompetanse hos tjenesteyter. Det bemerkes at en del av kontraktene i den foreliggende sak er utført av samme selskap, uten at dette får avgjørende betydning for vurderingen. Klagenemnda legger på denne bakgrunn til grunn at oppdelingen i fire ulike kategorier er i tråd med regelverket, og kommer til at alle kjøpene går under kunngjøringsgrensen på 500 000 kroner. Dermed forelå det heller ingen ulovlige direkteanskaffelser.