Det viste seg at den valgte leverandøren ikke var alene om å kunne levere det etterspurte produktet. Det fantes alternativer, og Kofa slo derfor fast at unntaket fra kunngjøringsplikten ikke kunne gjelde. Da holdt det ikke med en intensjonskunngjøring. I stedet kunne det bli en ulovlig direkteanskaffelse dersom kontrakt med den valgte leverandøren uten forutgående konkurranse.
Sak 2016/145 for Kofa gjaldt Mandal kommune, som kunngjorde en intensjonskunngjøring om kontraktstildeling til Tieto Norway AS for kjøp av elektronisk låsesystem. Anskaffelsens verdi er anslått til NOK 1 600 000.
Kofa peker på at unntak fra kunngjøringsplikten er uttømmende regulert i den forskriften som gjaldt inntil utgangen av 2016. Generelt skal unntaksbestemmelsene tolkes strengt. Oppdragsgiver må godtgjøre at vilkårene for unntaket er oppfylt – at “ikke noen annen tilbyder vil kunne oppfylle kravene”.
Den eneste leverandøren
Mandal kommune hevder i saken at den valgte leverandøren er den eneste som kan levere slike elektroniske dørlåser med integrasjon mot et system for arbeidslister, pasientjournal og medisinadministrasjon kalt Gerica, med en modul kalt Lifecare Mobil Pleie (LMP). Derfor har kommunen kunngjort sin intensjon om å inngå kontrakt med den valgte leverandøren.
Basert på fordelene ved en integrasjon med Gerica, har nemnda ingen innsigelser mot selve valget om å anskaffe et låsesystem som er kompatibelt med Gerica. Heller ikke klageren har egentlig anført at det ikke vil være lovlig å etterspørre en slik integrasjon.
Flere alternativer
– Det er derfor ikke riktig slik innklagede hevder, påpeker Kofa, at det eneste alternativet til å kjøpe det elektroniske låsesystemet direkte fra Tieto, er å kjøpe et produkt uten integrasjon mot Gerica. Et alternativ vil for eksempel kunne være å kunngjøre anskaffelsen med den integrasjonen som er etterspurt, eller å oppstille et tildelingskriterium for graden av integrasjon.
Spørsmålet er altså om Tieto er den eneste leverandøren som kan levere et låsesystem kompatibelt med Gerica. Klageren mener også å kunne levere den etterspurte integrasjonen.
Ikke sannsynliggjort
– Innklagede har imidlertid ikke bestridt klagers påpekning om at klager vil kunne levere et låsesystem med den etterspurte integrasjonen dersom klager får tilgang til kodene som brukes i LMP, fremholder Kofa. Innklagede har heller ikke hevdet at tilgang til den informasjonen som er nødvendig for å utvikle en kompatibel løsning vil krenke valgte leverandørs eller andres immaterielle rettigheter. Innklagede har ikke sannsynliggjort at andre leverandører enn Tieto ikke ville være i stand til å utvikle den integrasjonen som er etterspurt.
Kofa konkluderer da med at unntaksbestemmelsen i den da gjeldende forskriften ikke kan benyttes, og: – Det vil da utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse dersom innklagede inngår kontrakt med valgte leverandør uten forutgående konkurranse.
Bli den første til å kommentere på "Brukte intensjonskunngjøring – kan bli ulovlig direkteanskaffelse"