Kofa: Konkurransegrunnlaget tilfredsstilte ikke klarhetskravet

Konkurransegrunnlaget oppfylte ikke klarhetskravet som følger av nemnds- og rettspraksis, konkluderte Kofa, og slo fast at Vest-Agder fylkeskommune dermed hadde brutt kravene til forutberegnelighet og likebehandling i loven § 4 ved utformingen av konkurransegrunnlaget. Klagenemnda tok for seg en rekke uklarheter knyttet til produkt- og prisskjemaet i konkurransegrunnlaget.

I Kofa-sak 2018/467 gjaldt klagen konkurransegrunnlaget, som klageren mente var uklart og at det dermed forelå brudd på regelverket. Vest-Agder fylkeskommune skulle inngå rammeavtaler om kjøp av blant annet kontor- og institusjonsmøbler og -inventar.

Klageren pekte på at det var uklart hvordan pris skulle oppgis i produkt- og prisskjemaene. Kofa minnet på sin side om at konkurransegrunnlaget må utformes «slik at det for en alminnelig aktsom tilbyder fremstår som klart hva det skal inngis tilbud på, og hvordan dette skal gjøres».

Forståelsen av et prisskjema

I saken pekte klagenemnda bl.a. på at oppdragsgiverens forståelse av prisskjemaet i den foreliggende saken innebærer at han bare ville oppnå konkurransedyktige priser på de mest eksklusive utførelsene, og:

– Innklagedes forståelse av konkurransegrunnlaget innebærer også et potensielt betydelig konkurransefortrinn for leverandører som av en eller annen grunn ikke har de mest kostbare utførelsene av de etterspurte produktene i sitt sortiment, og som derfor kan føre opp rimeligere alternativer i prisskjemaet. Det er heller ikke lett å se hvordan innklagede skulle kunne kontrollere om leverandører av taktiske årsaker unnlater å tilby de mest kostbare utførelsene til tross for at de kunne levert dem, påpeker Kofa.

– Utgangspunktet, poengterer klagenemnda, er at det ligger innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å utforme konkurransegrunnlaget. I vurderingen av om konkurransegrunnlaget lever opp til klarhetskravet, må det likevel være relevant at den tolkning som ordlyden isolert sett gir anvisning på, synes å lede til tilbud som ikke nødvendigvis er sammenlignbare og for øvrig til resultater som ikke uten videre er lett å forene med formålsangivelsen i anskaffelsesloven § 1.

Fylkeskommunen ble for øvrig spurt om prisene i prisskjemaet skulle omfatte alle de etterspurte utførelsene, eller om leverandørene kunne velge ut én utførelse og prise denne. Svaret var at det var «ønskelig» at produktene kunne fås i alle de etterspurte fargene/utførelsene, og det vil bli «høyere vurdert» enn om man kun tilbød enkelte utførelser.

Presiseringer

Disse presiseringene må likestilles med opplysninger gitt i selve konkurransegrunnlaget, mente Kofa. Etter klagenemndas syn bidrar imidlertid svaret på dette spørsmålet til å forsterke snarere enn å avklare uklarhetene i konkurransegrunnlaget:

– Svaret kan forstås slik at en leverandør kunne velge å ikke tilby visse utførelser, og at dette “bare” ville få konsekvenser for vurderingen av de kvalitative tildelingskriterier. En slik forståelse av konkurransegrunnlaget åpner for utpreget taktisk utvelgelse av de utførelser som tilbys, innenfor den uklare grensen mot å prise produktene «med den hensikt å forsøke å manipulere resultatet», hvilket altså kunne lede til avvisning. Innklagedes etterfølgende evaluering av tilbudene med avvik synes imidlertid ikke å være i samsvar med dette.