Fra leverandørhold kommer kritikk mot Produktivitetskommisjonens antydning om at den særnorske delen av innkjøpsregelverket bør kuttes ut. – Jeg savner tyngre drøftelser om dette, sier spesialrådgiver Johan Henrik Bjørge i NHO Service. Spørsmålet bør være om regelverket er passende for sine mangfoldige oppgaver og gir et nødvendig bidrag til tilliten til det offentliges forvaltning av kontrakter.
Produktivitetskommisjonen la fram sin andre rapport i februar i år. I den antyder kommisjonen bl.a. at de særnorske reglene for anskaffelser under EØS-terskelverdien bidrar til mer byråkratiske prosesser og derfor bør oppheves. Hva synes så leverandører til det offentlige om dette? Anbud365.no har kontaktet advokat og spesialrådgiver Johan H. Bjørge i NHO Service for å få en kommentar. Han har ansvar for det offentlige markedet i foreningen. NHO Service er en av NHOs største landsforeninger med ca. 4000 medlemsbedrifter. En betydelig del av deres medlemmer er tilbydere i offentlige anbudskonkurranser.
Savner tyngre drøftelser
– Ønsket om færre regler virker mer generelt enn at det er spesielt for offentlige anskaffelser. Jeg savner tyngre drøftelser om ulike angitte sammenhenger før rapporten oppleves som spesielt forklarende på hva som eventuelt bør eller ikke bør skje med anskaffelsesregelverket. En rekke forenklingstiltak er allerede underveis, uten at rapporten egentlig tar stilling til dette eller effekten. Den økonomiske eller demokratiske verdien av åpenhet, tillit og forutsigbarhet er egentlig ikke vurdert. Heller ikke hva den brede konkurransen tilfører.
Tar tilliten for gitt
Bjørge fremholder at spørsmålet bør være om regelverket er passende for sine mangfoldige oppgaver og gir et nødvendig bidrag til tilliten til det offentliges forvaltning av kontrakter. – Jeg synes de tar tilliten for gitt, sier han. Det er heller ikke særnorsk at det er regler utenfor EØS-regelverket. Sverige har strengere regler enn Norge, ligger høyere på konkurransedyktighet–parametere og lavere på korrupsjonsskalaen. Jeg oppfatter ikke at disse meget fleksible minimumsreglene i seg selv står i veien for økt produktivitet. Anskaffelsespraksis må dog bli mer rasjonell.
Innkjøpsfaget en hovedfaktor
Han deler kommisjonens oppfatning om at innkjøpsfaget er en hovedfaktor for mer effektive anskaffelser og at arbeidet her fortsatt må styrkes. Tilsvarende må en del innkjøpere øke bevisstheten for hvordan egne krav ødelegger for bedre løsninger fra leverandørene. Likevel, også anskaffelsene som ikke faller inn under EØS-pålagte prosedyrer, bør skje med åpenhet og kjente konkurransemåter. En viss standardisering til kravene for konkurranseformer er etter hans oppfatning med på å effektivisere henvendelsene i marked og hverdagen for leverandørene.
– Rapporten avblåser nærmest faren for misligheter knyttet til anskaffelser som til sammen representerer store beløp. Jeg synes det er noe enkelt og betenkelig, poengterer han. Kommisjonen har rett i at regler i seg selv fører til byråkrati, slik er det alltid. Men spørsmålet bør være om dette byråkratiet er passende for sine mangfoldige oppgaver og har en større samfunnsmessig merverdi. Passende saksbehandlingsregler eller kjente og felles prosedyrer som det kalles, gir også innkjøpere et enklere etisk relasjonsforhold til leverandører.
Tiltak som dokumenteres
Bjørge påpeker at det også er riktig at ikke dagens regler knyttet til konkurransemåtene er løst på den beste måten. Derfor er også leverandørsiden opptatt av flere av tiltakene som blir en realitet med det nye regelverket, blant annet kvalifikasjonskravene, kan dokumenteres av den som tildeles kontrakten og ikke alle som deltar.
Mye vekt på verstinghistorier
Han er derfor skeptisk til at reglene skal være ensbetydende med unødvendig byråkrati, og at verstinghistoriene tillegges mye vekt: – Det er gjort lite arbeid i å se på alle de konkurransene som går bra, samt hvor effektiv en konkurranse faktisk kan være om man bare følger minstereglene i regelverket. Det er gjort lite i arbeidet for å se på hvordan anskaffelsesreglene er med på å påvirke holdningene rundt forsvarlig anskaffelsesvirksomhet.
«Effektive land» og korrupsjon
Han legger til at det også er lite presisjon med kostnader knyttet til konkurranseutsetting og gjentagende ordinære anskaffelser på den mest effektive måten innen regelverket. I tidsbruk ligger vi på gjennomsnittet, mens høyt lønnsnivå trekker opp kostnadssiden. Uten å trekke en direkte sammenheng, men listen over de mest “effektive land” innen transaksjonskostnader som kommisjonen mener vi skal strekke oss etter, ligger også høyt på listen over korrupsjon i Europa. Tilsvarende har Sverige et regelverk som man kan sammenligne med Norge, men skårer høyere på næringslivet konkurransedyktighet. – Jeg mener dette er interessant, selv om faktorene her definitivt er mange. Bjørge tar ikke den gode kulturen i Norge for gitt i fremtiden …
Bli den første til å kommentere på "Leverandørkritikk: Savner tyngre drøftelser om regelkutt"