Må få klare skillelinjer mellom statens oppgaver og hva som skal gjøres av private

Av advokat i Abelia, Tore Frellumstad

I en artikkel på Anbud365 peker RIF på problemstillinger i skjæringspunktet mellom forskning og kommersielle tjenester. De private forskningsinstituttene som mottar basisbevilgning, benytter dette til vitenskapelig produksjon og ikke til kryssubsidiering slik RIF antyder.

Det er knyttet strenge vilkår til basisbevilgning og det fremgår direkte av departementets retningslinjer at “basisfinansieringen må ikke benyttes til å kryss-subsidiere instituttets økonomiske aktiviteter.” Samtidig har EØS-avtalen et forbud mot statsstøtte som gir kryssubsidiering mellom skjermet offentlig virksomhet og konkurranseutsatt virksomhet. Det er derfor alvorlig når RIF hevder at det kan foreligge brudd på disse reglene. Slik mistenkeliggjøring er uheldig og noe man bør avstå fra om det ikke finnes konkrete holdepunkter.

Abelia er opptatt av at det offentlige ikke skal skyve private aktører ut av markeder gjennom regulatorisk opptreden eller fordelaktige konkurransevilkår. Omfanget av statens oppgaver preges i stor grad av politisk ideologi og er et av kjennetegnene mellom de ulike partiene. For næringslivet handler imidlertid dette om langt mer enn ideologisk overbevisning. Det er avgjørende for hvordan markedet ser ut.

Uheldig avgrensning

Det er uheldig når rapporten “Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører” avgrenses mot et av de viktigste forholdene når det gjelder konkurranse på like vilkår, nemlig grenseoppgangen mellom hvilke samfunnsoppgaver som det er hensiktsmessig at offentlige virksomheter ivaretar og hvilke oppgaver som kan og bør løses i et marked.

Det er i den anledning på sin plass å minne om at Stortinget våren 2017 fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»

Norge har allerede en svært stor offentlig sektor, større enn andre industriland. I 2016 passerte offentlig sektor 50 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Kun to av tre jobber er i privat sektor. En årsak til veksten i offentlig sektor er at staten i stort omfang tar på seg oppgaver hvor det allerede eksisterer velfungerende markeder og sterke etablerte fagmiljøer utenfor staten. Statliggjøringen av oppgaveløsningen skjer gjennom nye programmer og prosjekter, og gjennom tilbaketrekking av oppgaver som tidligere ble løst utenfor offentlig sektor.

Klare skillelinjer

Det må etableres klare skillelinjer for hva som skal være statens oppgaver og hva som skal utføres av private. Abelia mener at hvert departement må identifiseres hva som er statens kjerneoppgaver på sitt ansvarsområde, og hva som kan ivaretas av markedet. Som en følge av dette bør man fristille virksomheter som ikke ligger i statens kjerneoppgaver, som blant annet statlige forskningsinstitutter.

Et klarere skille mellom hvilke oppgaver som skal løses av fellesskapet – staten – og hva som skal løses av markedet, vil legge til rette for innovasjon, sunn konkurranse og markedseksponering også internasjonalt. Dagens utydelighet i dette landskapet medfører ulike konkurransevilkår og tapt potensial for innovasjon, konkurransekraft og eksportinntekter i næringslivet.

Fremme, ikke hemme

Bedre samspill mellom staten og næringslivet har potensial til å utløse innovasjon og eksport av gode løsninger. Det er imidlertid avgjørende at offentlige aktører opptrer slik at de fremmer, ikke hemmer, utvikling av gode løsninger i næringslivet. Norges langsiktige utfordringer med å skape nytt næringsliv og å levere mer og bedre for mindre i offentlig sektor burde ha som konsekvens at det offentlige etterspør utvikling av kunnskap og teknologi i næringslivet fremfor å utvikle den selv.

Regelverket har en rekke modeller for samarbeid mellom offentlige oppdragsgivere og private leverandører. Ikke minst er det egnet til å utvikle nye løsninger. Et godt eksempel er Semcon Devotecs utvikling av automatiserte brøytebiler i samarbeid med Avinor. Det offentlige har stilt til rådighet flyplass og egne data og på den måten muliggjort utvikling av ny teknologi. Om få år er brøytebilene utviklet til å være autonome og leverandøren ser for seg et betydelig marked i utlandet.