(En Anbud365-kommentar) I større grad enn noen gang før trer offentlige anskaffelser frem som et politisk ønsket verktøy til å skjerpe leverandørene – hjemme og ute. Skal forventningene innfris, og det forutsetter nok lovmakerne, trenges gode og effektive oppfølgings– og kontrollsystemer. Kontraktoppfølging er i dag ikke offentlige virksomheters sterkeste side, men Oslo kommunes avtale for oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår med 99 andre kommuner viser at det fins muligheter.
I et intervju med Anbud365 nylig fremgår det at aktiviteten til Konserninnkjøp Oslo kommune faktisk har spredt seg utover bygrensene, ettersom flere av samkjøpsavtalene nå inkluderer andre kommuner og fylkeskommuner. Og avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Konserninnkjøp fortsetter:
– Jeg ser for meg at vi kommer til å intensivere samarbeidet med omkringliggende kommuner og andre offentlige etater. Der hvor det ikke er konkurransemessige hindringer i veien, er tverrkommunale innkjøpssamarbeid en god idé og et spennende potensial for effektivisering av offentlig sektor. Vi har for eksempel en avtale for oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår med 99 andre kommuner.
Nyttig kompetanse–tilførsel
Konserninnkjøp Oslo kommune er ett av landets fremste kompetansesentre når det gjelder offentlige anskaffelser i praksis. At omkringliggende kommuner også får dra nytte av denne verdifulle kompetansen er svært positivt. Det bidrar til å gjøre innkjøpene bedre, og til å styrke den enkelte kommunes egen kompetanse. Begge deler står sentralt i forbedring på anskaffelsesområdet.
Avtalen om oppfølging av lønns–og arbeidsvilkår er spesielt viktig. Og denne typen avtaler blir bare viktigere og viktigere. Det nye anskaffelsesregelverket innebærer en ytterligere satsing på ulike samfunnshensyn, der offentlige anskaffelser skal være et verktøy til forbedring.
Etterlevelse og kontraktoppfølging
Å stille krav i denne forbindelse er krevende i seg selv. Her trengs kompetanse. Ikke alle er velbeslått med slik. Men i tillegg til å stille de rette kravene, må etterlevelse av kravene følges opp. Generelt er kontraktoppfølging ikke den sterkeste siden ved praksis knyttet til offentlige anskaffelser.
Når det gjelder oppfølging av samfunnshensyn i egen forgård, er dels Riksrevisjonen og kommunerevisjonene til hjelp, dels ressurser som politi, arbeidstilsyn, skatt etc. til hjelp. Ikke fullt så enkelt er det når leverandørkjeder med utgangspunkt i fremmede land og kultur skal ettergås.
Forbilledlig eksempel
Det er ikke å forvente at hver etat eller kommune skal reise verden rundt for å se om f.eks. ILOs kjernekonvensjoner etterleves. Hverken kompetanse eller ressurser er på plass i nødvendig utrekning hos de aller fleste.
At hver offentlig virksomhet lager sin egen avtale med ekstern kompetanse for slik oppfølging, virker heller ikke altfor rasjonelt. Det er her Oslos–avtale om oppfølging er et forbilledlig eksempel. Nær 100 kommuner er med på denne avtalen og kan gjøre avrop etter behov.
«Makt bak kravet»
Kommuner kjøper stort sett det samme. Slik sett er det også naturlig at man går sammen om denne typen kontraktoppfølging. En leverandør langt unna Norge ville nok få litt å tenke på dersom han blir nedrent av kommunerepresentant eller kommunerepresentant fra Norge som skal kontrollere akkurat det samme.
Noe heter «makt bak kravet». Effektiv kontraktsoppfølging er en annen måte å si det samme. Vil man nå mål, må det sjekkes opp, gjerne måles. Rett nok kan krav alene – med fare for at de man krever noe av, blir kontrollert – være en rimelig effektiv trussel. Men, som i eventyret, har man ropt «ulv» mange nok ganger, forsvinner effekten av en slik trussel.
Denne Oslo–avtalen bør danne mønster for tilsvarende over hele landet nå når samfunnshensyn er kommet enda mer sentralt i offentlige anskaffelser. For vi mener vel alvor? At det skal gi resultater? Slike kommer sjelden av seg selv.
Bli den første til å kommentere på "Skjerpede krav om å ta samfunnshensyn utfordrer kontraktoppfølgingen"