• Leverandører
  • Imatis AS
    First Rent A Car Norway AS (Hertz)
    Oslo Sportslager AS
    KARL STORZ Endoskopi Norge AS
    Isobar Norge AS
    Søve AS

Svanen-EPD: Vil ha større mangfold og gjøre merkeordningene bedre

Anbud365: Svanen-EPD Vil ha større mangfold og gjøre merkeordningene bedreSvanen og/eller EPD? Advokat Henrik Bjørge i NHO Service og handel (t.v.) og innkjøpsleder Øystein Sætrang i Hedmark fylkeskommune - begge i Anbud365s kommentatorkorps.

Skriv ut artikkelen

Bruker dere Svanemerket eller EPD, spør Anbud365. – Vi støtter et større mangfold i hvordan man dokumenterer den konkrete miljøinnsatsen ved det enkelte oppdrag, og er betenkte over hvordan svanemerkede krav synes å være det eneste saliggjørende for en del oppdragsgivere, ifølge advokat Henrik Bjørge i NHO Service og handel. Innkjøpsleder Øystein Sætrang i Hedmark fylkeskommune mener på sin side at det hadde vært fint om også NHO og industrien bidro til å gjøre merkeordningene bedre, hvis det er der skoen trykker, fremfor å spre usikkerhet ved å fronte egne ordninger. 

I de siste ukene har Anbud365 bragt flere artikler der temaet har vært Svanemerket eller EPD eller begge deler, bl.a.:

https://www.anbud365.no/miljomerket-svanen-utfordres-leverandorer-satser-pa-egen-miljodeklarasjon/

https://www.anbud365.no/miljoinformasjon-hoy-miljoprestasjon/

https://www.anbud365.no/skuffende-vranglaere-svanemerket/

https://www.anbud365.no/vranglaere-miljomerker-deklarasjoner/

Som det heter i den ene av ingressene:

«Etter årsskiftet har det vært god latin i det offentlige Norge å kreve miljømerket Svanen som dokumentasjon for en leverandørs miljøstandard. Men flere og flere leverandører, spesielt i visse bransjer, satser i stedet fullt og helt på miljødeklarasjonen EPD som dokumentasjon. Og da blir en innkjøpers hverdag ikke lettere – hva skal velges?»

På den bakgrunn har vi spurt vårt kommentatorkorps og et par-tre andre markante aktører om hva – Svanen, EPD eller annet – de bruker og hvorfor etc. Her er første artikkel med svar:

Advokat Henrik Bjørge, NHO Service og Handel:

Når det gjelder kjøp av mange tjenester, ligger det ingen spesiell magi for miljøet å devaluere de andre måtene å dokumentere miljøinnsats på – enn Svanemerkelisens. Bransjesjefen for Designindustrien Ferdigvarer og Møbel, beskrev etter min oppfatning enkelte sider med ordningen relevant i en tidligere artikkel i Anbud365.no. Det er heller ikke heldig med tvil om dobbeltroller ved miljømerkets vekting og rådgivning i konkrete anskaffelser. NHOs brev til departementet viser også at det er sider med ordningen som er i utakt med det bedrifter finner rimelig. Det handler ikke manglende betalingsvillighet for utviklingen av en miljøgunstig produksjon, men merkeordningens utvikling, lisenskostnad og innlåsing av løsninger som sådan.

For NHO Service og Handels sin del, mener vi at for kunder som virkelig vil gjøre et stykke miljøarbeid – er det ingen vei utenom å forstå hvilken tjeneste som anskaffes og hvordan tjenesten fungerer i sin helhet mot f.eks. drift og bruk av eiendommen som tjenesten skal utføres på. For mange renholdsbedrifter som henvender seg til andre profesjonelle parter, fortoner deres svanemerkekrav seg mest som en unødvendig kostbar markedsføring- og dokumentasjonsordning for en tjeneste hvor det meste av miljøaspektet ligger i transportlogistikken ut til kunden. Ikke selve renholdet.  Ved dagens tørre renholdsmetoder er kjemikaliebruken svært begrenset, og de mest nyttige kravene kan stilles enklere. Over år bruker en del bedrifter hundretusenvis av kroner for retten til å markedsføre seg som Svanemerket tjeneste. Dersom oppdraget hadde tatt i betraktning hele driften, logistikk og vedlikeholdet av bygget, kunne miljø- og helsefaktorene blitt sett i en sammenheng – og ikke minst gitt god planlegging av byggets drift i sin helhet. Det er større miljøgevinster å hente i slike konkrete tiltak, enn å fokusere utelukkende på at tjenesten er Svanemerkelisensiert. Kunden bør uansett åpne for flere likeverdige måter å dokumentere miljørettet innsats til det spesifikke oppdraget. Det er dog viktig å finne forutsigbare måter å beregne innsatsen på, men å kvittere den utfordringen med å kreve svanemerket tjeneste er for enkelt. Vi støtter derfor et større mangfold i hvordan man dokumenterer den konkrete miljøinnsatsen ved det enkelte oppdrag, og vi er betenkte til hvordan Svanemerkede krav synes å være det eneste saliggjørende for en del oppdragsgivere.

Innkjøpsleder Øystein Sætrang, Hedmark fylkeskommune:

Nytt regelverk fronter miljømerker og miljøledelsessystemer fra 3. part – f.eks FOA 15-3. Det betyr at EU/myndighetene har sendt et klart signal om at slike ordninger skal og bør brukes.

Miljømerker sikrer at en viss miljøprestasjon er oppnådd. Dette kan benyttes i kravspekken hvis nok tilbydere kan oppfylle kravet, eller som tildelingskriterium med poeng for antall tilbudte varelinjer hvor miljømerket vare tilbys.

Uansett er dette relativt enkelt og håndterlig for oppdragsgiver.

EPD gir et objektivt bilde av et produkts miljøbelastning, enten det er bra eller dårlig. Dermed må EPDen tolkes. Dette er et helt annet konsept enn en merkeordning. Det kan sikkert ha sin misjon i visse sammenhenger, men generelt vil en merkeordning være mye enklere for oppdragsgiver (som ikke besitter detaljkunnskap om enkeltprodukter).

Konklusjon: 3. parts merkeordninger frontes av myndighetene, er enkle å benytte og bidrar til at «de store masser» av innkjøpere kan ta miljøkrav/kriterier i bruk. Da hadde det vært fint om også NHO og industrien sluttet opp om dette, og heller bidro til å gjøre merkeordningene bedre, hvis det er der skoen trykker, fremfor å spre usikkerhet ved å fronte egne ordninger.

Be the first to comment

on "Svanen-EPD: Vil ha større mangfold og gjøre merkeordningene bedre"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*