Om man skal må virkningen av å bruke offentlige anskaffelser til å nå nasjonale strategisk mål, trengs måling. Og uten elektronisk innsamling av konsistente data, gjerne så finmasket som råd er, blir ikke målingene gode nok. Dette er hovedbudskapet i OECDs ferske rapport om Irlands anskaffelsespraksis og – strategier og tjener som et apropos til skjerpet bruk av miljøkrav her i Norge for å nå forpliktelsene etter Paris-avtalen.
OECD er organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (Organisation for Economic Co-operation and Development), der også Norge er å finne blant medlemmene.
Anskaffelses-produktivitet
Organisasjonen utvikler jevnlig rapporter knyttet til offentlig styring, bl.a. når det gjelder ulike land og anskaffelser. Nylig forelå denne rapport fra Irland: «Procurement for better value – A case study of Ireland Measuring the impact of centralised purchasing». Den tar for seg strategiske og praktiske sider ved anskaffelser i regi av Irlands sentrale myndigheter. I tillegg sjekkes produktiviteten i deler av den sentraliserte anskaffelsespraksisen i landet med særskilt vekt på hvordan produktiviteten måles.
De sentrale anskaffelsesmyndighetene i Irland har et bredt mandat, heter det, og det gjør at den kan påvirke effektiviteten i hele økosystemet som offentlige anskaffelser utgjør. Gjennom sine sentraliserte rammeavtaler «snakker» man f.eks. med markedet med en stemme, ikke minst når det gjelder bærekraft.
Datainnsamling
I rapporten peker OECD på at det er forbedringsmuligheter knyttet til måling av virkningen av de sentraliserte anskaffelsesstrategiene. Og det dreier seg om datainnsamling. Den bør både automatiseres ytterligere og så utvides i omfang, slår det fast i rapporten. Allerede i dag samles det inn betydelig mengder transaksjonsdata, men prosessen er alt overveiende manuell og datakvaliteten kan være variabel.
Deres elektroniske innkjøpssystem, eTenders, handler først og fremst om anskaffelsesprosess, men bør utvides også til enten å koples til de interne systemene eller til fakturaene fra leverandørene. Her pekes det bl.a. på de mulighetene de nye kunngjøringsskjemaene, eForms, til å hente inn mer data og av bedre kvalitet. Og skal man få resultater bør de sentrale anskaffelsesmyndighetene samarbeide på tvers av aktuelle fagavdelinger i sentralmyndighetene, f.eks. de som har ansvaret for å utvikle bærekraftstrategier og – praksis.
Detaljrikdom
OECD understreker i sin rapport at tilgang på konsistente data er kritisk når det gjelder å skaffe seg oversikt over virkningen av anskaffelsesaktiviteter knyttet til nasjonale prioriteringer. Større detaljrikdom i innkjøpsdataene hjelper med å forstå hvilket bidrag anskaffelser gir til kvaliteten i de tjenestene det offentlige tilbyr. Dette gjør det mulig for sentralmyndighetene å overvåke tjenesteeffektiviteten ved f.eks. å sikre at offentlige institusjoner over hele landet drar nytte av de samme betingelsene som er å finne i de sentraliserte rammeavtalene.
Ved å måle bruken av bærekraft eller sosiale krav i offentlige anskaffelser og i bredere forstand gi en mer håndgripelig demonstrasjon av det offentlige forbruket kan man få en dokumentasjon på sammenhengen mellom myndighetenes bærekraft-forpliktelser og deres egen anskaffelsespraksis, konstateres det i rapporten.
Bli den første til å kommentere på "Rapport: Høye krav til innkjøpsdata når virkning av samfunnshensyn skal måles"