Kommunen mente det var mest hensiktsmessig å gjøre avtale med kraftselskapet den selv var medeier i og ikke sende kontrakten ut på anbud. Det er ikke tilstrekkelig ifølge regelverket at løsningen er hensiktsmessig, konstaterer Revisjon Midt-Norge, som har undersøkt avtaleinngåelsen. Den viste dessuten at kraftselskapet selv hadde noen «anskaffelsessvin» på skogen.
Kontrollutvalget i Helgelands-kommunen Leirfjord med sine drøyt 2200 innbyggere bestilte en undersøkelse fra Revisjon Midt-Norge i forbindelse med et prosjektet for ladestasjon med servicebygg og tilhørende anlegg.
Uten konkurranse
Kjernen i undersøkelsen er en avtale kommune gjorde med Helgeland Kraft Vannkraft AS (HKV), som er eiet av det kommuneeide Helgeland Kraft – bl.a. Leirfjord kommune. Avtalen ble inngått uten forutgående kunngjøring eller konkurranse.
Etter revisors vurdering tyder mye på at regelverket ikke har blitt fulgt, fremgår det av rapporten. Her heter det at det ble ikke konkurrert om avtalen med HKV, selv om den har de typiske kjennetegnene for en konsesjonskontrakt underlagt en egen forskrift til anskaffelsesloven. HKV har fått en eksklusiv rett til å selge ladetjenester fra et område som kommunen har tilrettelagt for formålet. Vederlaget består i all hovedsak av retten til å utnytte anlegget, hvor HKV tar driftsrisikoen.
Grunnleggende prinsipper
– Konsesjonskontrakter med omsetningsverdi over kr 100.000 faller inn under de grunnleggende konkurranseprinsippene i anskaffelsesloven. Kontrakter som er anslått til å gi leverandøren en omsetning over 56 millioner, skal lyses ut i EØS-området, skriver revisor.
Det ble også utført bygge- og anleggsarbeid gjennom HKVs kontrakter med et par underleverandører. I HKVs konkurransegrunnlag for maskinentreprenør var det ikke opplyst om at Leirfjord kommune kunne slutte seg til kontrakten. Kommunens andel av anskaffelsen lå over terskelverdien for nasjonal kunngjøring.
Må ha hjemmel i regelverket
Likeledes, fremholder revisor i sin rapport var HKVs kontrakt med prosjekterende firma ikke inngått etter reglene for offentlige anskaffelser. Selv om kontraktsverdien lå under terskelen for nasjonal kunngjøring, var kommunen pliktig til å påse at de grunnleggende prinsippene for anskaffelser ble fulgt. Begrunnelsen for å unnta kontrakter fra konkurranse må ha en hjemmel i regelverket, presiserer revisor og konstaterer at det ikke er tilstrekkelig at løsningen er hensiktsmessig.
Hvor mange ANDRE kommuner har tilsvarende “hensiktmessige” beslutninger i anskaffelsesprosessen, mon tro?? Det å ta en “short cut” ved at kommunen har direkte egeninteresser i anskaffelsen, er objektivt brudd på LOA m/forskrifter. Husk: LOA ble innført som et rettsmiddel til å unngå korrupsjon og favorisering av offentlige penger. Kommuner forvalter fellesskapet sine verdier, mens andre kommuner gir blaffen !