Av (f.v.) Kitty Amlie Tverrå, Henning Sivertsen Skjetne og Stine Jørgensen Bjarnar, Seksjon for innkjøp, Universitetet i Bergen (fotos: Eivind Senneset).
Universitetet i Bergen ønsker å kommentere innlegget i Anbud365 3. september KOFA innsnevrer unntaket fra klima- og miljøbestemmelsen i § 7-9 femte ledd – og retter kanskje opp i arbeidsuhell fra februar 2025 samt innlegg 1. april 2025 «Strøm er en vare, ikke en tjeneste».
Vi kan ikke se at det er riktig, som advokatene Andersen og Alfsen hevder, at KOFA gjennom sak 2025/0801 har snevret inn unntaket eller retter opp en tidligere feil. Tvert imot viser KOFA til sak 2024/1422 som grunnlag for vurdering av hvilke anskaffelser som etter sin art har et uvesentlig miljø- og klimaavtrykk.
At KOFA i sak 2025/0801 mener at man må gjøre en konkret vurdering av hvilken art anskaffelsen faktisk gjelder, er noe annet enn å si at bestemmelsen er snevret inn. Det er ingen endring her fra sak 2024/1422, hvor KOFA nettopp skriver dette (avsnitt 42): «Klagenemnda kan være enig i at det er en rekke konsulent- og analysetjenester som etter sin art antakelig har lav klimaintensitet. Det må likevel gjøres en konkret vurdering av arten av det som skal anskaffes.» I sak 2025/0801 gjorde KOFA en konkret vurdering og kom til at arten var en tjenesteanskaffelse av arbeidsmarkedsopplæring innenfor og ved bruk av tungtransport, og at denne «etter sin art ikke har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er «uvesentlig»» (41). Man kan selvsagt være enig i at slike konkrete vurderinger av art, uten nærmere veiledning av faktisk klimautslipp, er vanskelige. Vi kan likevel ikke se at KOFA har endret mening i denne saken fra tidligere avgjørelser.
Artikkelforfatterne hevder videre at strømkjøpet i sak 2024/1422 ble kamuflert som tjenesten porteføljeforvaltning, og at Universitetet i Bergen (UiB) dermed «slapp unna» klima- og miljøforpliktelsene i § 7-9.
Modellen UiB har valgt for forvaltning av vår portefølje, er en helt vanlig modell for kraftkjøp i dagens marked, særlig da for større oppdragsgivere som UiB. Vurderingen UiB gjorde i denne konkrete anskaffelsen var saklig begrunnet, sett opp mot både hvordan det aktuelle markedssegmentet fungerer, samt hvilken tjeneste som reelt sett skal leveres. Det er ikke slik at UiB har oppkonstruert en ny form for tjeneste for å slippe unna sine forskriftsfestede klima- og miljøforpliktelser. UiB har benyttet porteføljeforvaltning siden 2012, og som KOFA peker på i premiss (37) var det «tydelig angitt at formålet med anskaffelsen var å sikre innklagede en optimal avtale for porteføljeforvaltning av elektrisk energi, både administrasjons- og prismessig.».
Vi mener derimot at det er artikkelforfatterne som oppkonstruerer nye tjenesteformer ved å si at det vil være aktuelt å inngå forvaltningsavtaler for kjøp av IT-utstyr, arbeidsklær, kontorrekvisita etc. og på den måten kamuflere et varekjøp som en tjeneste. A og A stiller følgende spørsmål:
«Blir kjøp av IT-utstyr en tjeneste dersom leverandøren kun er mellomledd og kjøper utstyret der det til enhver tid er tilgjengelig og billigst? Blir kjøp av arbeidsklær og uniformer en tjeneste dersom leverandøren kun er mellomledd og kjøper klærne fra den fabrikken som til enhver tid er billigst? Og hva med kontorrekvisita eller drivstoff? Er det en god regel om man kun skal vurdere om det reelle og helt begrensede tjenesteelementet ved disse «tjenestene» har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig?»
Slik vi oppfatter det, er verken IT-utstyr, arbeidsklær, uniformer, kontorrekvisita eller drivstoff generiske varer som det er vanlig å kjøpe på en varebørs via en porteføljeforvalter. Opplistingen viser tydelig at A og A ikke har forstått eller ønsket å ta inn over seg hvordan strømmarkedet fungerer og at modellen UiB har valgt er en helt kurant og adekvat måte å dekke strømbehov på for større oppdragsgivere.
Poenget er nettopp det at selve kjøpet av elektrisk kraft er unntatt kunngjøringsplikt i medhold av ankaffelsesforskriftens § 13-4 bokstav e), som omhandler «varer som noteres og kjøpes på en varebørs». En varebørs er en markedsplass som er tilgjengelig for alle aktuelle leverandører, og hvor pris og andre vilkår er gjennomsiktig. Dette kan typisk være råvarer slik som elektrisitet. Bakgrunnen for unntaksregelen er at slike etablerte markedsplasser sikrer at prisen tilsvarer det markedet til enhver tid er interessert i å selge og betale for ytelsen. Vi viser i denne sammenheng også til Klagenemdas avgjørelse 14. oktober 2024 i sak 2024/595, premiss (29) til (33). Fra premiss 32:
«De aktuelle varebørsene for kjøp av elektrisitet er de nordiske kraftbørsene Nord Pool og Nasdaq. I foreliggende sak kjøper Fjordkraft AS elektrisk kraft på vegne av innklagede fra Nord Pool og Nasdaq gjennom kontrakten om kraftforvaltning. Tidligere gjorde Entelios AS det samme. Dette skiller foreliggende sak fra klagenemndas avgjørelse i sak 2012/53, hvor den innklagede kommunen hadde kjøpt elektrisitet fra en strømleverandør og ikke fra en varebørs».
UiB kunne i teorien valgt å bli sin egen kraftleverandør og finansiell aktør, med avtale med henholdsvis Nord Pool Spot og Nasdaq OMX. UiB har i stedet valgt en modell hvor UiBs portefølje blir handlet og solgt innenfor leverandørens bøker, dvs. at handel (prissikring – kjøp/salg) foregår på leverandørens eksisterende avtaler mot henholdsvis Nord Pool Spot og Nasdaq OMX. En slik modell gir mulighet for å tilby porteføljeforvaltning med samme fleksibilitet/tilgang som om UiB selv hadde vært aktør på Nord Pool Spot og Nasdaq OMX, men UiB slipper avtaler/garantistillelse. KOFA peker i sak 2024/1422 da også på at det vil «være unaturlig at bestemmelsen i § 7-9 pålegger en forpliktelse om å stille kriterier- eller krav som gjelder klima og miljø, for kjøp som unntas konkurranse. Selve strømkjøpet må derfor holdes utenfor denne anskaffelsen» (38).
Vi er selvsagt enig i at miljø- og klimabelastning fra strøm er vesentlig, og at belastningen kan reduseres ved å bruke mindre strøm og også kjøpe strøm fra fornybare kilder, der dette er mulig. UiB har i mange år arbeidet for å redusere strømforbruk gjennom energioptimalisering, arealredusering og bruk av solceller og varmepumper. Kjøp av strøm er derimot regulert via soner og kraftbørser, og det er ikke praktisk for UiB å kjøpe strøm direkte fra kraftleverandør eller på børs. Klager i sak 2024/1422, mente at UiB burde vektlagt interne tiltak hos hver tilbyder for kutt i egne utslipp og salg av opprinnelsesgarantier, premiss (18). Porteføljeforvaltning er en tjeneste som er å sammenligne med en konsulenttjeneste, og selv etter en konkret vurdering av arten, er denne å anse som å innebære uvesentlig belastning. Det er derfor ikke relevant eller nødvendig å evaluere interne tiltak hos leverandør.
Hva gjelder opprinnelsesgarantier, gjorde vi grundige vurderinger i forkant av anskaffelsen. I vurderingen ble det blant annet vektlagt at opprinnelsesgarantier er et finansielt verdipapir; det er ingen fysisk sammenheng mellom opprinnelsesgarantiene og den faktiske bruken av fysisk kraft hos UiB som forbruker. Kjøp av opprinnelsesgarantier påvirker ikke energikildene til den fysiske kraftleveransen. Den direkte klimavirkningen av strømforbruk med og uten opprinnelsesgarantier er derfor den samme. Vår vurdering er at vi vil oppnå en mer direkte, effektiv og etterprøvbar miljøgevinst gjennom å benytte tildelte midler til UiB blant annet til interne energieffektiviseringstiltak innen varme, ventilasjon og styringssystem samt til økt bruk av solcellepaneler, fremfor å kjøpe finansielle verdipapir.
Det er derfor urimelig å bli beskyldt for å forsøke å unngå vårt ansvar til å bidra til hovedformålet med bestemmelsen, nemlig å redusere det samlede klimaavtrykket eller miljøbelastningen.
Vi fastholder likevel at verken volumet på UiBs underliggende strømforbruk eller de føringer som er knyttet til klima og miljø, som vist til ovenfor, påvirker det forhold at anskaffelsens art må anses som en type konsulent- og analysetjeneste, hvor hovedytelsen er porteføljeforvalterens arbeidsinnsats.
Det er også blitt hevdet at saken gjelder en blandet anskaffelse. Forskriftens regler om blandede anskaffelser handler om kontrakter med minst to typer ytelser, jf. § 6-1 (1). Det er på det rene at dersom UiB selv hadde vært aktør på Nord Pool og Nasdaq, så hadde kjøpet av strøm vært unntatt regelverket for offentlige anskaffelser i medhold av § 13-4 bokstav e). Forskjellen mellom en slik modell, og den modellen UiB har valgt, er at vi i stedet har anskaffet en porteføljeforvalter som forestår kjøp og salg på børsen på våre vegne. Det er altså ikke snakk om en blandet anskaffelse, men kjøp av én type tjeneste; en porteføljeforvaltningstjeneste. Selve strømkjøpet er fortsatt unntatt regelverket for offentlige anskaffelser. Vurderingen av anskaffelsens art må knyttes til formålet med anskaffelsen og hva tjenesten rent faktisk består av. Det vises her til KOFAs kommentar til anskaffelsens art i premiss 38 i sak 2024/1422.
Vi er altså ikke enige i artikkelforfatternes argumentasjon, og mener den gjennom oppkonstruerte paralleller viser at de ikke har tatt inn over seg hvordan markedssegmentet for strømkjøp faktisk fungerer, og hvorfor slike kjøp er unntatt regelverket for offentlige anskaffelser, til sammenligning med f.eks. kjøp av IT-utstyr eller arbeidsklær.
Kanskje er argumentasjonen i innleggene farget av deres rolle som rådgivere for klager i KOFA-sak 2024/1422? Å levere partsinnlegg kamuflert som en kommentar til KOFAs praksis, kan kanskje være å betegne som et, ja, arbeidsuhell?
Bli den første til å kommentere på "Nei, KOFA har ikke hatt noe arbeidsuhell"