Grundig belysning av «konkurranse på like vilkår» gav kompetanseløft

En intenst lyttende forsamling på «konkurranse på like vilkår»-seminaret kunne med visshet konstatere at de hadde fått med seg et kompetanseløft etter innføringen i denne typen kompliserte og sentrale problemstillinger. Anbud365 sammen med en av sine langsiktige samarbeidspartnere, advokatfirmaet Arntzen de Besche, var arrangør av seminaret. Offentlige virksomheters skattefritak og konkursbeskyttelse er generelt «ikke like vilkår» i konkurranse med private.

Tema for seminaret ble belyst fra forskjellige vinkler – offentlig støtte, offentlige anskaffelser, konkurranseloven – og i tillegg gav Espen Starheim fra EnviDan Momentum en innføring i selvkost og kostandsallokering ved utøvelse av offentlig næringsvirksomhet.

Arntzen de Besche stilte med advokatene Vilde Hannevik Lien, Thea Susanne Skaug og Espen Bakken. Dessuten var dr. juris Erling Hjelmeng invitert til å gjennomgå hovedtrekkene ved rapporten om konkurranse på like vilkår. Han ledet arbeidet som førte frem til innstillingen, og det var hans innledning som dannet mye av utgangspunktet for seminarets øvrige foredrag.

Fersk rapport

Rapporten ble levert Nærings- og fiskeridepartementet for nær halvannen måned siden, og var således relativt fersk. Hovedfokuset i arbeidet var to av en rekke forhold som gjør seg gjeldende når man snakker om konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter. Det ene spørsmålet var om det faktum at offentlige virksomheter ikke betaler skatt, innebærer en statsstøtte-fordel i samsvar med EØS-retten. Tilsvarende det forhold at offentlige virksomheter ikke kan gå konkurs.

Det var en generell henvendelse fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som gav støtet til utredning. Her tar ESA opp om ikke økonomisk aktivitet i det offentlige bør skilles ut, ettersom skattefrihet og konkursbeskyttelse kan oppfattes som statsstøtte hvis dette kommer den økonomiske aktiviteten til del.

Hva slags aktiviteter?

Hjelmeng-gruppen skannet markedet for å se hva slags aktiviteter dette kunne dreie seg om, og fant bl.a. eiendomsforvaltning, utleie av eiendom, havner, parkering og storkjøkken. I de fleste tilfeller dreier det seg om å utnytte en restkapasitet. Som et konkret eksempel trakk Hjelmeng frem oppdragsforskningen til Statistisk Sentralbyrå og tilbud fra universitetene om etterutdanning.

Noe er rene støttetjenester som kantine og regnskap, som ikke faller inn under statsstøttereglene, mens SFO og kultur er tvilstilfelle – her må en konkret vurdering til. Tannhelse-tilbud ut over det som er lovbestemt til skolebarn er et eksempel på aktivitet i markedet som er klart av økonomisk karakter.

Er konkurransefordel

Et flertall konstaterer at i utredningsgruppen konkluderte med at så vel skattefritaket som konkursbeskyttelsen er en selektiv konkurransefordel vis a vis private på samme marked. De er viktig at slike fordeler blir igjen i den delen av den offentlige virksomheten som ikke er økonomisk aktivitet. Et minstekrav er derfor bl.a. separate regnskaper.

Utskilling i egne juridiske enheter vil løse både skattefritak- og konkursbeskyttelsesproblemet. Men anbefalingen fra gruppens side går ikke ut på innføring av en generell utskillingsplikt. Det blir opp til de politiske myndighetene å vurdere en balansert kombinasjon mellom skatteplikt og utskilling.

Ulike flertall i utredningsgruppen har også lanserte visse håndhevingsgrep, bl.a. at Konkurransetilsynet skal ivareta den nasjonale håndteringen av slike regler. Som aktuelle sanksjoner kan være tilbakebetaling av ulovlig mottatt støtte og/eller pålegg om å iverksette nødvendig omorganisering av virksomheten. Det såkalte markedsaktørprinsippet skal være rådende.