Vil lukke døren for tilbydere i velferdssektoren som driver gevinstjakt

Det kan bli vanskelig for kommersielle aktører å bli leverandører av offentlige velferdstjenester hvis det blir flertall i Riksdagen for et forslag fra den svenske regjeringen. Bl.a. skal man, for å bli kvalifisert som leverandør, i tilfelle pløye alt som smaker av gevinst tilbake i virksomheten. Gevinstjakten i velferdssektoren skal bort, er budskapet fra regjeringen. Nye regler skal tre i kraft 1. januar 2019.

Regjeringens proposisjon «2017/18:158 Ökade tillståndskrav och särskilda regler för upphandling inom välfärden» ble nylig lagt frem for Riksdagen. Her foreslås dels skjerpede tiltak for å sikre at personer som utfører visse tjenester innenfor sosialvirksomheten er tilstrekkelig kvalifisert, dels forenklinger i anskaffelseslovgivningen. Til de siste kommer også forslag til avgrensninger i hvem som skal få delta i anbudskonkurranse om velferdsoppgaver, i tillegg til større muligheter for «ideburne» organisasjoner – ideelle – til å være med i slike konkurranser.

I en artikkel i Aftonbladet skrev forleden civilminister Ardalan Shekarabi og Vänsterpartiets Ulla Andersson at gevinst som incitament hører ikke hjemme i velferdssektoren. En majoritet av folket vil ha bort denne gevinstjakten, heter det i artikkelen.

Forenkling

Det heter i lovforslaget at for såkalte velferdstjenester under EU-terskelverdien skal bare et fåtall regler gjelde. Det skal være kunngjøringsplikt, det skal gis nødvendig informasjon til leverandører, det er dokumentasjonsplikt for anskaffelser til en verdi over 100 000 kroner og muligheter for å forfølge avgjørelser i rettssystemet. For tilsvarende tjenester med verdi under 28% av EU-terskelverdien skal det ikke være kunngjøringsplikt.

I tillegg til denne forenklingen skal muligheten for å reservere kontrakter som gjelder velferdstjenester for virksomheter som oppfyller bestemte krav. En slik virksomhet må ha til formål å gjennomføre et oppdrag koplet til de aktuelle tjenestene og eventuelle gevinster skal re-investeres for å oppnå virksomhetens formål, heter det i proposisjonene. Dessuten skal virksomhetenes ledelses- og eierstruktur utgå fra at personalet enten helt eller delvis er eiere, alternativt kreve aktiv deltakelse fra ansatte, brukere og berørte parter.

Tre-årige kontrakter

En reservert kontrakt skal ikke ha lengre løpetid enn tre år, og en virksomhet som har hatt en slik kontrakt de siste tre årene, skal ikke tildeles en ny kontrakt for samme tjeneste.

I sin vurdering av konsekvensene av lovforslaget, konstaterer regjeringen at de vil være negative for foretak som ikke tillates å delta i konkurransen. De negative konsekvensene er imidlertid begrensede, heter det, tatt i betraktning det relativt avgrensede området som de nye reglene omfatter. Den svenske regjeringen påpeker at de nye reglene får en viss innvirkning på konkurransen, men anser det som godtagbart hensyn tatt til formålet med bestemmelsene.

Enklere for de ideelle

Omfanget av konsekvensene er imidlertid avhengig av hvor mange offentlige oppdragsgivere som kommer til å benytte de nye mulighetene. Men at de nye reglene vil gjøre det lettere for ideelle virksomheter å etablere seg som leverandører av offentlige velferdstjenester er regjeringen overbevist om.