Laveste pris skviser småbedrifter som er underentreprenører

Livet som underentreprenør til de store entreprenørene som tar oppdrag av typen volumprosjekter for offentlige utbyggere kan være tøft. Det hevder en elektrobedrift, som har opplevd mye ufin behandling i prosjektmarkedet. Det later til å råde en skvis-kultur der, heter det.  Fordi oppdragsgiver er så ensidig opptatt av pris, får totalentreprenørene for trange budsjettrammer. Da blir underentreprenørene, som gjerne er mindre bedrifter, så presset at de taper penger.

Til elmagasinet.no sier daglig leder Thor Bergli i Smart Elektro i Oslo at underentreprenører ofte blir presset til å akseptere ubalanserte kontrakter, fordi de trenger oppdraget.

– Vi har opplevd mye ufin behandling i prosjektmarkedet, fremholder han. Løypa er gått opp når det gjelder kontrakter satt opp etter Norsk Standard. Utfordringene begynner når vi inngår kontrakt med de store entreprenørene. De bruker ikke standardkontrakter. De opererer med tilpassede kontrakter som reduserer deres egen risiko ved å skyve større risiko over på underentreprenørene.

Standard å gjøre avvik

Bergli mener det nesten er blitt en standard blant de største totalentreprenørene å gjøre avvik fra standarden. – De legger inn en mengde forbehold og forutsetninger i kontraktene. Det gjelder spesielt i volumprosjekter for offentlige utbyggere. I disse prosjektene er det helt gjengs. Det har vokst frem en kultur for å skvise underentreprenørene, mener han.

– For øvrig er heller ikke standardkontraktene en garanti for balansert risiko. Selv om de er satt opp for nettopp å ivareta denne balansen. Disse kontraktene betinger også at alle parter respekterer klausulene i den. Det oppstår alltid utfordringer i et byggeprosjekt, spesielt når det gjelder fremdrift og omfang på endringer. Det er heller ikke alltid like enkelt å få godtgjørelse for endringsarbeid.

Skvise-kultur

Bergli påpeker at bildet av en skvise­kultur bekreftes i en undersøkelse Nelfo Oslo og Omegn nylig utførte blant medlemsbedriftene. Dette er området der problemet er størst.

75% av de mer enn 50 selskapene som svarte, rapporterte at det spekuleres i uklare kontraktstekster.

– Vi har tapt penger på flere prosjekter, ifølge Bergli. Fordi anbudstilbyderne er så ensidig opptatt av pris, får totalentreprenørene for trange budsjettrammer. Da blir underentreprenørene så presset at de taper penger. Vi har tapt penger vi mye heller ville brukt på eksempelvis markedsføring.

De store entreprenørene

På spørsmål om kontraktsforståelsen er god nok blant elinstallatørene, svarer han at han tror kompetansen er lik på begge sider av bordet, men: – Når det gjelder formuleringen av kravene mangler det nok noe kompetanse. De store entreprenørene har egne juridiske avdelinger. Vi må kjøpe kompetansen vi trenger for å møte dem. Her er det snakk om store beløp, ofte knyttet opp mot bemanningsplaner og overtidsbruk.

Bergli understreker at han snakker om de store entreprenørene. Ifølge ham er de mellomstore totalentreprenørene mye mer redelige når det gjelder balansen i standardkontraktene.

Må si nei

Advokat Lars Erik Lundgaard i NHO-foreningen Nelfo gir dette rådet i tilfeller der ansvaret blir skjevt fordelt og ordlyden er vanskelig å forstå: – Om totalentreprenøren ikke er villig til å endre kontrakten, bør de avstå. For å få slutt på de dårlige kontraktene, må underentreprenørene rett og slett si nei til slike kontrakter.