Vi bruker flere årsverk på dette. Det er mer «aggressive» innsynskrav nå. Ulike interesseorganisasjoner bruker innsynsretten til å fremme sine fanesaker og dette medfører urimelig mye arbeid for innkjøperen. Mye “krangling” om hva som kan sladdes og ikke – bruker masse tid på dette. I konkurranser med mange tilbydere og tilbud på flere hundre sider, sier det seg selv at arbeidsmengden kan bli enorm. Dette er noen av kommentarene fra offentlige innkjøpere i en innsynsundersøkelse Anbud365 har gjennomført.
For en tid tilbake inviterte vi våre lesere med på en questback-undersøkelse om innsynskrav. Bakgrunnen var et interessant tips fra en av våre tusenvis av lesere.
Svarene presenteres i en serie på fem artikler – «Anbud365 sjekker innsyn». Dette er tredje artikkel i serien – de to første ble publisert i dagene forut, og de øvrige kommer suksessivt de neste dagene. Dette er ingen meningsmåling om hva man synes om mulighet og anledning til å begjære innsyn, men hvem som krever innsyn, hvorfor de gjør det, hvordan håndteres innsynsbegjæringene osv. Hva slags verdi har arbeidet med innsynsbegjæringer for innkjøpere og leverandør, og hvor mye ressurser går med.
Blant svarene i undersøkelsen finner vi at nær 8 av 10 innkjøpere mener omfanget av innsynskrav har økt svært mye eller «økt noe». Vi har bedt om utdypinger fra disse, og her er enda noen flere svar:
- Tror det er blitt en rutine for tilbyderne. Det kunne vært bedre om de spesifiserte hva de ønsket. Da ville man spare mye tid og korrespondanse.
- Hyppigere forekommende, mer «aggressive» innsynskrav, mer uspesifisert og/eller omfattende. Type «vi krever å få tilsendt all relevant informasjon i anskaffelsen, inkludert evalueringsmatriser, e-poster, SMS-er, dokumenter.»
- Opplever å motta forespørsel om innsyn i over 90 % av anskaffelsene nå, mot bare unntaksvis tidligere.
- Vi opplever at mange leverandører ber om innsyn av prinsipp.
- Det ser ut til at enkelte leverandører har lagt seg på en linje hvor de konsekvent ber om innsyn i konkurranser de taper. Nye leverandører på markedet ber også stort sett alltid om innsyn i vinnertilbudet.
- Tilbyderne er oftere interessert i å kontrollere evalueringen for å se om det er grunnlag for å klage.
- Antallet har økt fra en og annen sak der partsinteressent spør, til hundrevis fra partsinteresser, media og anonyme.
- Ulike interesseorganisasjoner bruker innsynsretten til å fremme sine fanesaker og dette medfører urimelig mye arbeid for innkjøperen. Endringsønske er da at kun de som er tilbydere i en konkurranse og media bør få rett til innsyn.
- Fylkesmannen har en alt for liberal holdning til hva vi offentlige må gi ut. Da kopierer leverandørene hverandre og konkurransen ødelegges for fremtiden. Vi bruker enormt mye tid på å sladde og dette er enormt resurssløsende.
- Jeg har av og til undret meg over at leverandørene ikke er interessert i våre protokoller og evalueringer, men kun tilbudene til leverandørene. Er dette fordi de egentlig helst bare vil vite hva konkurrentene gjør?
- At leverandører ønsker innsyn i vinners tilbud kan være forståelig (avhengig av situasjonen), men at tilbyder nr 2 også ønsker innsyn i samtlige av tilbudene som da har vært dårligere enn deres eget, er fullstendig unødvendig. Dette er grov utnyttelse av et regelverk og samfunnsmessig økonomisk er det tragisk hvor mye tid som går med på at offentlige oppdragsgivere må “bistå” leverandører” med å utveksle informasjon. Dette er “snoking” på høyt nivå som dessverre lovgiver mener offentlige oppdragsgivere er forpliktet til. Det offentlige bruker enorme ressurser på dette hvert eneste år.
- Det som blir sendt er som oftest mer eller mindre meningsløse anbudsdokument + protokoll. Så klages det på innsynet som er gitt og så må en starte en ny runde.
Bli den første til å kommentere på "Anbud365 sjekker innsyn (III): Bruker flere årsverk på å håndtere innsynskrav; mye «krangling» om sladding"