Antall tilbydere i offentlige anskaffelser faller dramatisk over hele Europa. To finske forskere har tatt for seg hva som kan være årsaker – og hva som kan være virkemidler for å friste flere tilbydere og dermed bedre konkurransen. De analyserer sammenhengen mellom konkurranse og priser, og fremhever at man egentlig ikke har noen helhetlig og god oversikt over hvordan offentlige anskaffelser fungerer.
To finske forskere står bak «Anatomy of public procurement», som er et arbeidsnotat basert på forskning med utgangspunkt i finske anskaffelsesdata. Forfatterne mener at status i finske anskaffelser speiler situasjonen i hele Europa. Og det er fallet i antall tilbydere som søkelyset er rettet mot. Mellom 2006 og 2016 økte antallet konkurranser i EU-området med bare en tilbyder fra 17 til 30%. Gjennomsnittet falt fra fem til tre i samme perioder.
Konkurranse og pris
En av deres observasjoner er nettopp at situasjonen i EU er identisk med hva Finland opplever. Gjennomsnittlig er det bare to tilbydere pr. konkurranse. Mangelen på konkurranse er et problem ettersom nettopp konkurranse virker å ha ønskede prisimplikasjoner. Likevel, slår forskerne fast i sin rapport, har økt konkurranse mindre virkning på prisbildet dersom det er mer enn seks tilbydere. Imidlertid har bare 10% av konkurransene i deres materiale mer enn seks tilbydere. Dette impliserer at sammenhengen mellom konkurranse og pris kanskje ikke er så entydig som man antar.
I noen tilfeller kommer mangelen på konkurranse fra mulige aktører som ikke bidrar med tilbud, i andre at det ikke er slike. For å avhjelpe en slik situasjon, ifølge de finske forskerne, trengs en kontraktsutforming som gjør konkurranse mer attraktive og redusere kostnadene ved å delta i offentlige anskaffelser. En mulighet er å gjøre det lettere for tilbyderen å kalkulere sine produksjonskostnader.
Hva kan gjøres?
Det er imidlertid begrensede muligheter for å stagge økningen i priser som følge av manglende konkurranse. Mer satsing på kvalitet er en mulighet, å sette «pristak» en annen. Uansett vurderer forskerne en forsiktig gransking av ideell bruk av slike «pristak» som nødvendig for å hindre prisvekst som følge av den manglende konkurransen. Men den hyppigste årsaken til at en leverandør velger å komme med tilbud, henger sammen med geografisk nærhet. Den kan innkjøpere gjøre lite med, heter det.
For forskerne virker det som om grunnen til manglede interesse for å levere tilbud ligger vel så mye i måten man gjør kjent en konkurranse enn at det er krevende å forberede tilbud. Dermed er det ikke sikkert at det å gjøre det lettere å komme med tilbud, uten videre øker konkurransen nevneverdig.
Mangler oversikt
På tross av det presserende behovet for å forstå implikasjonene ved mangelen på konkurranse og grunnene for det, så vel som mulige tiltak, foreligger det meget begrenset dokumentasjon. Det ser ut til at det i alle land mangler omfattende oversikt over noen svært grunnleggende og fundamentale spørsmål når det gjelder offentlige anskaffelser, bemerker forskerne: Virker offentlige anskaffelser som de skal? Hvor omfattende er konkurranse-mangelen og hvilke varianter er det? Virker offentlige anskaffelser slik som den offentlige oppdragsgiveren liker? Hvordan tiltrekke seg flere tilbydere?
Bli den første til å kommentere på "Forskning: Dramatisk fall i antall tilbydere – lite dokumentasjon for hva det betyr"