Innkjøpsmiljøet (II): Nei til å fjerne det særnorske regelverket

Anbud 365 Nei til å fjerne det særnorske regelverketIntet gehør blant offentlige innkjøpere når det gjelder å fjerne den særnorske delen av regelverket

Skriv ut artikkelen

Anbud365 har gjennomført en spørrerunde i det offentlige innkjøpsmiljøet om Produktivitetskommisjonens forslag. Dette er den andre av fire artikler, og gjelder forslaget om å utelate  den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. Skal vi dømme etter de tre svarene nedenfor, finner kommisjonen intet gehør blant offentlige innkjøpere for noe slikt.

Produktivitetskommisjonen la fram sin andre rapport i februar i år. Den ble så sendt på høring med frist 5. april – en drøy uke før Stortingets næringskomite har sin høring om forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. I sin rapport antyder kommisjonen at de særnorske reglene for anskaffelser under EØS-terskelverdien bidrar til mer byråkratiske prosesser og derfor bør oppheves. Anbud365 har invitert det offentlige innkjøpsmiljøet til å komme med en kommentar – og fått svar:

Roy Pettersen, partner/daglig leder, Innkjøpskontoret AS:

– Jeg mener at de norske reglene har en berettiget plass. Reglene skal sørge for konkurranse og samfunnsøkonomisk riktig bruk av offentlige ressurser. Jeg mener det er ganske enkelt å gjennomføre en anskaffelse etter regelverket, men ofte forvanskes prosessene av alt for omfattende kvalifikasjonskrav til mindre anskaffelser og gamle konkurransegrunnlag med feil som benyttes om igjen uten rettelser. Innkjøp er et fag og det er like viktig å sørge for gode konkurranser uansett om du er innkjøper i det offentlige eller det private. Regelverket vil med riktig fokus på litt sikt sørge for god ledelsesforankring av innkjøpsprosesser og riktig bruk av dine og mine skattekroner.

Øystein Sætrang, innkjøpsleder i Hedmark fylkeskommune:

– Norge er langstrakt og fragmentert. Verdien av mange konkurranser er derfor relativt små. Kunngjøring på Doffin av offentlige oppdrag, også av kontrakter av mindre beløp, gir flere norske bedrifter en mulighet til å delta i konkurranser. Hvis man vinner konkurransen er det flott, men gode tilbakemeldinger på hvorfor man kom til kort kan også være svært nyttig i den videre utviklingen i bedriften. For oppdragsgiver vil åpen konkurranse om oppdragene stort sett være av det gode, da en bedre miks av pris/kvalitet vanligvis vil kunne oppnås enn om konkurransen begrenses. Kommisjonen er i andre sammenhenger opptatt av innkjøpsfaglig spisskompetanse. Slik kompetanse opparbeides kun hvis man kjører konkurranser jevnlig. Gjennomføring av konkurranser for mindre kjøp er god trening for større kjøp. Kravet om Doffin-kunngjøring over NOK 500.000 bør derfor bestå.

Marthe Røst, juridisk rådgiver: 

– Når det gjelder det særnorske regelverket må en ikke glemme at dette i tillegg til å pålegge det offentlige plikter, sikrer leverandørene rettigheter i anskaffelsesprosesser. Tillit til at det offentlige lar leverandører konkurrere på like vilkår bidrar etter min erfaring til effektiv konkurranse. Å fjerne de særnorske reglene kan innebære et tilbakesteg for leverandørene og det offentlige på sikt. Ressursbruken ved gjennomføringen av anskaffelsesprosesser er et lederansvar. Verken loven eller forskriften legger føringer for hvordan ledelsen prioriterer ressursbruken eller organiserer innkjøpene i denne sammenheng. En lov eller en forskrift vil ikke forenkle dette lederansvaret, eller alene sørge for at anskaffelsesprosessene blir mindre byråkratisk.

Bli den første til å kommentere på "Innkjøpsmiljøet (II): Nei til å fjerne det særnorske regelverket"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.