Kan være krevende å se om tilbyders lavpris–tilbud er bærekraftig

(En Anbud365–kommentar) Det er en betydelig utfordring å kreve nok og riktig dokumentasjon til å si om en tilbyder har nødvendig økonomisk ryggrad, f.eks. til den lave prisen som tilbys. Likeens skal det så vel tid, krefter og kompetanse til å sette seg inn i, forstå og finne ut av til dels komplisert økonomisk dokumentasjon. Leverandørers kreativitet når det gjelder å sikre seg offentlige kontrakter er nær grenseløs. Strategisk prising kan for øvrig ødelegge fremtidig konkurranse dersom oppdragsgiver ikke er aktpågivende nok.

Verdien av å vinne en konkurranse om en offentlig kontrakt er så stor at leverandørenes kreativitet i noen tilfeller virkelig koples inn. Der pris teller tungt, er mulighetene størst. Jo større andel kvalitetskriterier får i en vekting, jo vanskeligere blir det. Fenomenet kalles ofte strategisk prising.

Det er gjerne to–tre grunner – eller en kombinasjon av disse – at tilbydere tyr til strategisk prising for å vinne konkurranser: For å skaffe seg volum og referanse til senere markedsføring. Eller for å vinne innpass for senere i avtaleperioden å selge dyrere prisede produkter. Tilbyderne kan selvfølgelig i noen tilfelle også ha overkapasitet man ønsker å sysselsette.

Stor kreativitet

Kreativiteten er stor. Noen leverer 0–tilbud, noen priser ferske konsulenter til nær kroner 0 pr. time, for så å prise de erfarne solid. Hvis ikke oppdragsgivere er på vakt, kan man faktisk risikere å stå overfor en monopolist i markedet ved neste avtalekonkurranse. Den eller de som tapte konkurransen med den som satset på strategisk prising, kan i mellomtiden ha funnet seg andre produkter.

I en begjæring om midlertidig forføyning i Kristiansand tingrett nylig minnet dommeren om at det tilligger oppdragsgiverens innkjøpsfaglige skjønn å ta stilling til om kvalifikasjonskravene er oppfylt dersom disse ikke er uttrykkelig presisert. Innholdet i kvalifikasjonskravene må vurderes ut fra dokumentasjonskravene. For å være trygg for at den økonomiske soliditeten holder mål og er reell må oppdragsgiveren på sin side vite å stille krav som gir grunnlag for en slik konklusjon. I tillegg trengs kompetanse til å vurder dokumentasjonen man har bedt om. Det har trolig mange offentlige oppdragsgivere, men i noen tilfeller kreves det også kapasitet og ressurser til å granske mye økonomisk dokumentasjon.

Godt tildekket korthus

Hvis den fremlagte dokumentasjonen virker tilforlatelig etter en samvittighetsfull vurdering innenfor en rimelig ressursbruk, kan det likevel vise seg at man etter en stund oppdager at det egentlig var et godt tildekket korthus. Risikoen er noen ganger konkurs, oppsigelse av kontrakt e.l., som er plagsomt og meget tidkrevende – og ikke minst en kostnadskrevende prosess.

Gitt at en slik tilbyder også vinner konkurransen basert på laveste pris eller «økonomisk mest fordelaktig» der pris er vektet tungt, kan selvsagt kontraktens prisjusteringsklausul være grei å ty til. Verre er det, slik det ofte er i «smale markeder», at det er lite konkurranse i utgangspunkt. Vinneren, med en pris som er lavest og kanskje nær «urimelig lav», priser da bokstavelig ut det som er av konkurranse. Ved neste korsvei kan det så vise seg at denne vinneren er alene igjen i markedet, og – enten det er midtveis i kontraktsperioden eller ved ny konkurranse – dermed stille med priskrav som oppdragsgiveren ikke har annet valg enn å godta.

Saken i Kristiansand tingrett dreide seg indirekte om slike scenarier i konsekvens. Oppdragsgiveren gjorde sine ting juridisk korrekt, men spørsmålet er om han spurte nok og stilte de spørsmålene som skulle til for å være trygg. Det vil selvsagt tiden vise.